… så var eventyret ute!

Jeg landet på Rygge i et fantastisk høstvær i går, og så utover den glitrende fjorden. Og fikk umiddelbart lengsel etter å være på sjøen… Ennå ikke kurert, med andre ord.

Fra sofaen på Kolbotn: Jeg setter punktum nå. Vi må jo også ha noe å fortelle når vi møtes!

Takk til alle dere som har lest, vist interesse og kommentert, enten det er her på bloggen eller direkte til oss. Det har vært hyggelig å ha følge!

Helene

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Reklamer

… snute,

Da har hjemreisen startet etappevis. Førstemann ut var Jon Erik i går.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Han ringte meg senere fra flyplassen og fortalte at han klarte seg under vektgrensen til Ryanair for to kolli, ved hjelp av litt omorganisering av bagasjen. Jeg er LITT spent på hvordan det skal gå med mitt ene kolli på søndag…

Hva gjør jeg her alene? Alt som krever en sterk mann, to par hender eller to hoder er ordnet. Vi har gjort avtale med Argyris (!) om at han skal passe på båten, få den på land en tur, og sørge for reparasjoner og vedlikehold før vi kommer ned på en liten vinterferie. (Til storefetter: Han trenger ikke å reparere dieselvarmeren, det greide JE ved å riste på noen ledninger. Men jeg har foreløpig ikke hatt bruk for den, det er godt over 20 grader selv om det regner nå og da.)

Jeg VASKER. Båten var en stund tilbake til den samme kaostilstanden innvendig som den var en uke før avreise. I dag er det bedre, med nyvaskede sofatrekk og greier. The laundry man fikset dét, og du Jon Erik blir sikkert glad for å høre at han har klart å slette alle minner etter solkrem og svette! (Legg også merke til Zalo-flaska på bildet.)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det daglige renholdet (det er et uttrykk, ikke bokstavelig ment!) i båten er kjempeenkelt – det er små arealer og vi har det ryddig på overflaten. Men når man begynner å løfte på puter og kikke i alle stuerom kan det fort ta av. Hvis man løfter på én lem, må man løfte på en annen, og det man da ser får en til å innse at det trolig er enda verre under de andre lemmene som man egentlig ikke hadde planlagt å løfte på… I går tok det særlig av. Jeg skulle pusse med møbelpolish på en LITEN flate. Siden jeg klarte å velte hele flaska i en stor dam, var jeg bare nødt til å fortsette. Nå skinner det!

Husmorråd

På samme måte som møbelpolish er grønnsåpe noe jeg ikke bruker ofte. Blant ting vi hadde med fra Norge er imidlertid en stor mengde flytende grønnsåpe. Grunnen er en eldre mann som fortalte meg at dette var det beste å vaske dekk med (og jeg har stor respekt for erfaringskompetanse). Senere har JE googlet påstanden, og deretter forbudt meg å vaske dekket med grønnsåpe. Nå så jeg en anledning til å bruke opp litt av lageret. Men – grønnsåpen ble til små ekle klumper i vannet! Alle gode husmorråd var dyre. Jeg googlet ”grønnsåpe skiller seg”. Da fikk jeg blant annet opp skilsmissestatistikk. Hm – interessant! Men også følgende:

”I surt vann vil RCOO- reagere med H3O+ og skille ut fettsyrer som legger seg på overflaten av vannet.” Det visste dere ikke! Skoleoppgaven inneholdt også spørsmålet: ”Hvorfor er Zalo bedre egnet enn grønnsåpe i hardt og surt vann?”, med en overbevisende forklaring. Heldigvis har vi også tatt med en stor mengde Zalo fra Norge!

En positiv bivirkning er at doen kommer til å være skinnende ren i mange år framover. JE har nemlig godkjent at grønnsåpe er det aller beste middelet til å vaske doen med, fordi det er fin smøring for «systemet». Smøring av systemer er et stadig tilbakevendende tema i en båt. (Kanskje selvmotsigende at doen også blir ren, men det ser sånn ut…)

Snart hjem

Er det noe jeg gruer meg til ved å komme hjem? Ja. Men når gruingen melder seg kan jeg kikke på dette kortet som jeg fikk av kollegene mine før jeg dro 🙂 (Én av dem var ikke tilstede da bildet ble tatt)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På bildet ser dere også noen av listene over hva jeg skal gjøre før søndag. Jeg vil avslutte serien om kjempesvære og bitte små ting med å fastslå at dette er små ting. Men for meg blir det til sammen noe veldig stort og vemodig: Snipp, snapp…

Men! Å klargjøre båten for vinteren betyr samtidig å gjøre den klar for en ny sesong. Vi kan komme ned og bo i båten eller ta en liten seiltur når som helst. Dessverre er det bare Ryanair som flyr hit fra Oslo om vinteren (grøss og gru), men det er til gjengjeld nesten gratis, og jeg skal vel klare å gå inn i en transe som gjør at jeg kan holde ut de timene flyturen varer, mot gleden av å komme til Korfu en helg.

Er det noe jeg gleder meg til ved å komme hjem? Ja. Selvsagt å treffe familie, venner og kolleger. Men nå som sola ikke lenger skinner hver dag savner jeg også sofaen hjemme på Kolbotn og en stor bolle med ORDENTLIG OSTEPOP (ikke glem å kjøpe inn, Jon Erik!).

Helene

Snipp, snapp…

Vi sitter på Korfu i et voldsomt regnvær og tenker på alt som har vært…

Reisen i tall

Når jeg drar hjem på søndag har reisen vår vart i 208 dager. Vi har hatt besøk i 82 av disse dagene – akkurat passe 🙂 Det er til sammen 25 personer som har besøkt oss. Noen dager har vi vært tre om bord, på det meste har vi vært åtte!

Vi har vært 122 dager på sjøen. Noen dager med landligge har vært ufrivillige, men de fleste har vært frivillige. Av de dagene vi har vært på sjøen har det vært sol i 106 dager, mens det bare har regnet i fire og en halv dag (mens vi har vært underveis)! Vi har opplevd temperaturer fra minus fem til nærmere 40 grader (på land).

Vi har seilt (eller motorisert) 3150 nautiske mil, og besøkt 99 ulike havner i sju land. Det er ikke alle havnene vi husker like godt, men noen har gjort stort inntrykk. For å huske dem alle har vi over 2500 bilder å se på!

Gjesteflaggene vi har hatt oppe (Tyskland mangler siden vi bare var der én dag, og jeg har utelatt de «separatistiske flaggene»):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bloggen i tall

Jeg var veldig imot tanken på å skrive blogg før vi reiste (noe så teit!) Men som dere skjønner har det tatt helt av etter at Jon Erik først overtalte meg. Det har blitt en ”skravlekanal” i all den tiden det ikke har vært så mange å skravle med. Jeg er veldig glad for dette nå, slik at vi har en dagbok. Det blir trolig mye mimring i løpet av vinteren.

Vi har publisert 87 innlegg (det blir kanskje ett eller to til). Vi har hatt nesten 6600 treff på bloggen. (Det skal innrømmes at noen av disse er fra oss selv, dersom vi har gått inn på bloggen uten å være logget inn.) Det er lagt inn 230 kommentarer. Vi vet at vi har en del lesere som av ”prinsipp” ikke leser blogger (he, he).

Vi har treff fra 20 land i fem verdensdeler (utenom våre egne treff), hvorav noen land er veldig eksotiske (skal ikke nevnes på grunn av personvernet).

Kvalitative vurderinger

Det mest interessante med reisen er selvsagt ikke tallene, men våre tanker og opplevelser. De er av mange slag.

Vi har lært en god del mer om seiling, om hvordan båten fungerer (veldig bra!), om reparasjoner, om vær og vind, og hvordan sjøen oppfører seg annerledes i Middelhavs-farvannene enn i Skagerak/Kattegat. Og vi har mange ”observasjoner” av hvordan vi to fungerer sammen som mannskap. På noen områder har vi en streng rollefordeling. For eksempel har JE ansvar for motoren, jeg for tauverket.  JE lager mat (hvis det lages), jeg vasker opp. På andre områder har vi en streng likefordeling: I annenhver havn har vi ansvar for å legge til/legge fra (kun få unntak hvis det er forhold som krever krefter eller lang/høy hopping – da må jeg legge til). Jeg synes vi er blitt veldig flinke!! Og vi setter vår ære i å ikke rope til hverandre. Dersom vi skal reise lange og kjedelige strekk på motor, er det ”millimeterrettferdighet” på varigheten av vaktene (alarm!).

Vi har hatt fantastiske naturopplevelser, kunstopplevelser, matopplevelser og historieleksjoner. Vi har møtt mange mennesker, reflektert over hvordan det er å leve på de stedene vi har besøkt, vi har fått tanker om samfunnet, arbeidslivet og kulturen (eller væremåten) i de landene vi har vært, samt en masse tanker rundt kommunikasjon. En del av disse refleksjonene er ganske banale. Noen erkjennelser er likevel nye for oss, andre er dessverre bekreftelse av fordommer… Jon Eriks sykehusopphold lærte oss en god del om Sør-Italia.

De fleste erkjennelsene våre er trolig ikke interessante for personer som er mer lærde enn oss. Jeg har likevel skrevet LITT på denne bloggen om hvordan vi har opplevd det spanske, franske og italienske samfunnet. Hva med Hellas? Noen samfunnsanalyse kan vi vanskelig gi, her på øyene merker vi lite til de økonomiske og vanvittige politiske krisene som landet er rammet av. For det første oppfatter vi at folk her lever litt ”utenfor” Athens sfære. For det andre opplever vi selvsagt småstedene kun som turister. Som turister må vi bare applaudere (igjen) – dette er et fantastisk område å være turist i! Det handler selvsagt om naturen og klimaet. Klimaet om sommeren er fantastisk, bare soldager, men ikke så varmt som Sør-Italia. Vinterklimaet får vi akkurat i disse dager en smakebit av – det regner mye! Det er ikke uten grunn at disse øyene er så grønne.

Men det handler også veldig mye om menneskene og måten de yter tjenester på. Vi opplever folk her som vesentlig mer åpne, serviceinnstilte og effektive enn i Italia. Ikke minst er de så språkmektige! ”Alle” snakker bedre engelsk enn meg (jeg skjemmes!). Mange snakker også en del italiensk og tysk. Denne ”pakken” som vi nyter godt av får oss til å tenke at grekere (i alle fall ioniere) er orientert ut mot verden på en helt annen måte enn spanjoler, franskmenn og italiener. De er ikke seg selv nok i like stor grad. Vi opplever det derfor som ”urettferdig” at dette landet ikke gjør det bedre økonomisk. (En observasjon i den forbindelse er at vi tror de kan ta seg MYE bedre betalt for en del av godene vi turister kjøper – men det må ingen si høyt. Vi lurer på hvor lenge det kan vare.)

Når det gjelder den svarte økonomien opplever vi at den fremdeles er betydelig, men at det har skjedd store endringer i løpet av de tre årene siden sist vi var i området. I mange butikker henger det nå skilt om at man kan nekte å betale hvis man ikke får kvittering, og på restauranter hvor alt tidligere var uten kvittering, får vi nå kvitteringer for deler av beløpet…

Forskningsresultater

Underveis har vi samlet en masse data om en rekke temaer, men det tar nok tid før disse er systematisert. Det eneste resultatet som er helt klart og kvalitetssikret er at olivensteiner synker i saltvann (andre ting som også synker er kniver, briller, ringer og skurekoster).

Evalueringer

Vi har lenge planlagt å publisere ”10 på topp”-lister (eller 3 på topp) over steder vi har besøkt. Vi har ikke hatt tid til å lage listene ennå, siden det er mye praktisk som skal ordnes disse siste dagene: Det er reparasjoner som skal gjøres, vi må finne ut hvordan man lagrer klær og andre tekstiler uten at det går jordslag i det (i dette vinterklimaet som likner det bergenske), med mer, med mer.

Jeg tror disse listene kommer i et siste innlegg. Vi har også snakket om en ”10 på topp”-liste (dét må nok bli 3 på topp) over mannskapene. Vi har evaluert alle besøkende etter en rekke kriterier, og dette vil bli oppsummert, men muligens aldri publisert… Søknader om påmønstring på de ioniske øyer neste sommer kan likevel mottas, og vil da bli behandlet ad hoc.

Fra april til september er klimaet IKKE slik:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helene

Avvenning og tilvenning

Uværet ble utsatt litt, og vi har fått to bonusdager med bading og seiling under en ganske blå himmel. Men i går valgte vi å komme oss trygt i havn. Innseiling til hjemmehavnen på Korfu i går:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vel i havn tok vi ned seilene før nattens regn. Bildet er en reversering av ett av de første bildene på denne bloggen, da vi rigget seilene på Hankø i minusgrader!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det hele er veldig vemodig, og jeg for min del er rammet av en viss handlingslammelse i dag. Det skal vaskes og ryddes og båten skal klargjøres for vinteren. Det er ikke morsomme aktiviteter. Jon Erik har gått seg en tur, mens jeg sitter i cockpiten og sørger. Vinden uler der ute, og jeg er tross alt veldig fornøyd med å vite at Athene ligger så beskyttet her inne i bukta, godt i le for alle vinder.

Dessuten skal vi spise en bedre middag i kveld for å feire Sindres bursdag. Gratulerer Sindre! Jeg håper gaven er god og myk 🙂

I morgen starter vi opp med mer seriøse forberedelser. Da er det også meldt et voldsomt regnvær. Så får vi en gradvis avvenning fra sol og sommer. Og Jon Erik har bestilt en del statistikk fra meg, så jeg får en gradvis tilvenning til konsulenttilværelsen. Krevende kunder…

Helene

Intet nytt under solen…

… hadde jeg tenkt å skrive. Det er både sant og ikke sant.

Etter noen voldsomme regnskyll og uvær i Preveza, hvor vi slapp av Astrid og Kathrine (god timing for dem!), har vi fortsatt i gammelt spor. Det vil si bading og kaféliv i skyggen, samt utendørs middager med lett påkledning. Ingen grunn til å vise flere bilder av dette.

Et annet tilbakevendende tema er at internettet vårt var nede noen dager, etter å ha blitt brukt opp. Denne gangen fikk følgende personer skylda:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Vi ventet til de hadde reist med å fylle opp kontoen…)

Farvannet og øyene her er imidlertid akkurat i disse dager i ferd med å forandres. Sesongen holder på å avsluttes. Båtene er færre, noen butikker stenger, og de fastboende gjenerobrer kaféene. Barn og ungdom myldrer i gatene (hvor har de vært?). Det er ganske hyggelig, men værutviklingen framover er ikke like morsom. Dagens bad blir kanskje det siste. Det er meldt under 20 grader om natta, det skal snart komme regn som skal vare en ukes tid, og ikke minst er det meldt voldsomt mye vind om få dager:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi liker best å seile i «lysegrønn vind», så kan dere tenke dere! Dette betyr at vi må komme oss til Korfu og hjemmehavnen vår allerede lørdag, og vi må ta ned seilene allerede i morgen, for å være sikre på å få tørket dem. Det høres kanskje dumt ut å gjøre noe stort nummer av at reisen forkortes med TO dager i forhold til planen når den har vart i over seks måneder, men disse siste dagene er mye verdt. På den annen side blir det kanskje en naturlig slutt – det ville trolig vært verre å forlate høysommeren enn høstværet.

Vi nikoser oss iallefall i dag i hyggelige Gaios, og som sagt: vi skal snart bade.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helene

Stødig kurs (mot slutten)

Siden sist har vi hatt noen rolige dager i det ioniske ”innlandshavet”. Vi har vært på småstedene Sami på Kefalonia, Sivota på Lefkas, og i dag Vathi på Meganisi. Det har blitt lite seiling pga vindstille, men dermed er det også ideelle forhold for badestopp.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden det nærmer seg slutten av eventyret, er det viktig å bade mest mulig. Jeg tenker at hvert bad jeg ikke tar, er et ikke-bad jeg vil angre på! Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å komme seg ut i eller opp av vannet. Badesko hadde vært kjekt, men Jon Erik mener at det er for gamle damer…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«Stemningsbilde» fra Sivota:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei opp til Meganisi i dag tok Astrid roret, og den oppgaven løste hun stødig. Mamma unngikk å kræsje med ferger, og styrte trygt unna et stygt skjær – itt´no´problem!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Ingen bilder av JE denne gangen, han er for travelt opptatt med å yte damene service)

Det går mot slutten av siste besøk. I morgen bærer det opp til Lefkas/Preveza, hvor Kathrine og mamma flyr hjem fra på mandag.

Helene

… og etterpå trengte alle en dram!

Med Kathrine og Astrid har vi nå vært i Spartachorion, Kioni og i dag Fiskardo. Første dag hadde vi badestopp. Her ser dere damene Berg kose seg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På brygga til Babis hadde båten en urolig kveld, med mye bølger inn i bukta. Men alle klarte planken med glans, og vi lot oss (ondskapsfullt) underholde av mange klønete krabbinger over landgangene i mørket utpå kvelden.

På vei til Kioni i går hadde vi en rolig og fin seilas. Det er så hyggelig når mannskapet virkelig koser seg 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi somlet imidlerid litt for mye, og var ti minutter for sent ute til å få en av de relativt få plassene inntil brygga i Kioni. Siden vi alle er unge og spreke (!), tok vi sjansen på å fortøye et stykke fra land, så vi måtte i lettbåten. Nå var det noen andre som fikk seg litt underholdning… (Kathrine var sleip og dro i land i forveien for å forevige oss andre)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne prosedyren gjennomførte vi to ganger, først for å dra på stranda for å bade og senere for å (i rekkefølge) gå på kafé, restaurant og bar. Vi hadde en kjempefin kveld, hvor vi totalt fortrengte at vi skulle om bord igjen på båten på et tidspunkt…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette gikk imidlertid også strålende, om ikke akkurat med eleganse. Vel om bord kom mamma med følgende to replikker: NÅ føler jeg meg trygg – i den store båten, og: NÅ trenger jeg virkelig en dram! Heldigvis hadde vi ennå ikke drukket opp flasken som Geir og Ida hadde med seg da de mønstret på i mai. Det ble derfor en dram på alle fire. Med takknemlige tanker til storefetter og storefetterkona.

Et lite inntrykk fra Kioni:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her i Fiskardo har vi omsider fått en ideell havneplass, som følge av at vi sto opp klokka sju og raste hit på motor. Vi trenger bare ta ett skritt på planken, som både holder seg i ro og er i vater. Vi koser oss på nytt i vakre Fiskardo:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det skal også nevnes at Jon Erik er takknemlig for en støttende mail fra en av sine sønner, som har uttrykt medfølelse for at han nå er eneste mann med tre kvinner om bord.

Helene